Jeg har stor respekt for Berit Ås sitt ønske om å kun ha fem hovedkategorier av hersketeknikker. Fordelen er at i et møte kan de undertrykte bruke hennes språk med de fem fingrene på en hånd: Når et maktmenneske bruker en hersketeknikk, rekker ofrene opp hånden og viser med antall fingre hvilken av de fem hersketeknikkene som brukes. Det synliggjør og bevisstgjør hvordan kroppsspråk gir makt og solidaritet til de som bruker et nytt språk. Rebecca Bohlin beskriver dette godt.

Hvorfor anbefaler jeg åtte kategorier?

Temaet for min bok er kreativitet, se muligheter og innovasjon – og annerledes enn Berit Ås sitt tema.

Rebecca Bohlin skriver forøvrig i 2018 at Berit Ås hevder at objektgjøring kan plasseres under kategorien latterliggjøring – og at splitt-og-hersk er en egen kategori. Berit Ås hevder videre at split-og-hersk-taktikk er samtidig litt annerledes, fordi den må løses gjennom samarbeid mellom de som splittes. Jeg velger å slå sammen objektgjøring - og polarisering med splitt-og-hersk. Årsaken er at generaliseringen mellom «oss og dem» er en typisk måte å splitte for å herske. Det ble aktualisert da Sylvi Listhaug måtte trekke seg som justisminister mars 2018. Kommentatorene skrev at: Hat-retorikk og konspirasjoner - og polarisering og splitt og hersk mellom «oss og dem» - blir stadig mer vanlig i norsk offentlighet.

Det er Abraham Maslow’s behovspyramide som gjør det nødvendig å skille ut to andre nye kategorier av hersketeknikker – om å presse, mase og tvinge – og om vold, true og straffe. Berit Ås sine fem hersketeknikker krenker ikke spesielt disse Maslow’s behovnivå – 2: for sikkerhet – og 1: for overleving.

Berit Ås hevder i følge Rebecca Bohlin at vold og trussel om vold er et stort problem men med en annen kompleksitet enn hersketeknikker. Skal vi da kalle det for en maktteknikk? Jeg velger å ta det med som en egen kategori hersketeknikk, fordi det hindrer kreativitet og innovasjon.

Presse, mase og tvinge – velger jeg å kalle en egen kategori. Fordi det er en maktprosess som pågår over tid. Det er mengden over tid som gjør det til mobbing og et maktmiddel.

Hvert kapittel i denne boka beskriver også hersketeknikkene ettersom hvilke av de fire første Maslow-behovsnivåene de krenker. Å utløse menneskelig potensiale er Abraham Maslow’s 5. behovsnivå. Alle hersketeknikkene krenker automatisk Maslow’s 5. behovsnivå. Det er på dette 5. nivået at kreativitet, se muligheter, engasjerte medarbeidere, nyskaping og innovasjon foregår.

For å få til det - er det en forutsetning at de fire første Maslow-behovene dekkes og løses: Overleving, sikkerhet, sosial tilhørighet, og selvrespekt. Dessverre krenker hersketeknikkene ulike av de 4 første Maslow-behovene.

I hvert kapittel gir boka ideer til motstrategi og hvordan du løser opp hersketeknikken som er beskrevet. Hvordan du går forbi den. Boka viser veien inn i det positive rommet der du ser muligheter i stedet for begrensninger.

Tekster gjennom 26 år

Boka er en oppdatering av mine tekster om lederutvikling gjennom 26 år fra 1992.

Jeg traff mange mennesker som Norges kontakt i Det europeiske nettverket for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling. Det førte til Det III internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling (Rørossymposiet). Jeg ble en av drivkreftene til Rørosmeieriet, Rørosmat, og Matregion Røros, skrev 5 bøker om GATT/WTO/importvern for mat, og 7 mathistoriebøker.

Makt-, forhandlings- og hersketeknikker har jeg tidligere skrevet om i bøkene «Makt over maten», «Eksportere fisk og beskytte jordbruk», «Hvorfor møtes vi?», og «Retoriske triks».

Jeg har møtt rikelig med hersketeknikker og har erfaringer fra å løse dem for å oppnå resultater.